Når en amerikansk bedrift virkelig får problemer kan den sette seg selv under administrasjon, søke beskyttelse mot kreditorer under det såkalte kapittel 11, og bruke god tid på å finne en løsning. 

Det er denne utveien mange har regnet med GM vil velge, som et alternativ til fullstendig konkurs. Denne siste muligheten dukker stadig opp i spekulative overskrifter, men er også et alternativ som virker helt hinsides, nå i hvert fall.

Det har lenge vært kjent at amerikanske myndighetene arbeider med en redningsplanke eller tre for bilindustrien. Man redder ikke noen få finansfolk mens man sender et par hundre tusen ut i arbeidsledighet i et valgår i USA.

 

25 milliarder

Energidepartementet er nå i ferd med å fordele de første 25 milliarder dollars som Kongressen nylig har vedtatt. Dessuten ser det ut som det blir en ytterligere hjelp ved at finansieringsselskapene til de tre store produsentene får tilsvarende hjelp som den bankene får. Og det kan bety mye, uten kreditt, lavt bilsalg.

GMs finansieringsselskap, som delvis eies av de samme som eier Chrysler, og Chrysler Financial går sammen for å få ut ”sin” del av den 700 milliarder dollars store redningspakken fra Regjeringen.

 

10 milliarder

Samtidig fortsetter samtalene mellom GM og Cerberus – selskapet som kjøpte Chrysler av tyskerne, og en eventuell sammenslutning. Wall Street Journal skriver at for å få til en effektiv sammenslutning er det behov for 10 milliarder dollars, bare for å kjøpe ut de arbeiderne som må sies opp i forbindelse med at fabrikker stenger.  I tillegg gjør strenge amerikanske franchise-regler det svært dyrt å avslutte løpende forbindelser med forhandlerne.

 

Snarlig løsning?

I går kom det en rekke meldinger som tyder på at man jobber sterkt for å få en avklaring denne uken, før presidentvalget overtar all oppmerksomhet. Ford Credit fortalte at de hadde søkt om et nytt kortsiktig lån fordi de har problemer med å låne.

GM og Chrysler fikk sin kredittrating nedjustert igjen, for andre gang på 90 dager, samtidig antydet Moody’s at selskapene kan få problemer med å forbli solvente ut hele neste år. Talsmenn for Finans-, Energi- og Handels-departementet sa at de diskuterte hjelpen til bilfabrikkene og at ”vi arbeider så kjapt som det overhodet er mulig”, og David Cole, sjef for Center for Automotive Research har begynt å kjøre teoretiske krisescenarioer.

”Hvis Ford eller GM går under betyr det 2 millioner arbeidsplasser, nå man tar med ringvirkningene. Dessuten må vi huske på at hundre tusener er avhengig av pensjon fra de tre store bilfabrikkene. Chrysler og GM alene har ansvar for 90 milliarder dollars i pensjoner frem til 2017” minnet han om.
 

Trenger vi dem?

Men samtidig dukker akademikerne opp. De som ikke tror at arbeidsmarkedet vil bli så hardt truffet, fordi om arbeidsplassene vil forsvinne fra Michigan, der de tre store er konsentrert, vil arbeidet bare flyttes til Tennessee eller South Carolina der arbeidskraften er billigere og fagforeningene står sterkt, og der blant annet BMW og Toyota bygger mange biler.

Og noen sier at det slett ikke er fornuft i å bygge biler i USA i det hele tatt når det kan gjøres så mye billigere i Mexico. Mange minner om hvordan Pittsburg klarte å gjenreise seg selv etter at stålet forsvant. Detroit burde klare det samme, sier mange.

Men akkurat nå er det så mange følelser ute og går, og den klare lukten av krise er så påtrengende at de fleste tror nok at det blir en statlig redningsaksjon nå, slik som det skjedde med Chrysler i 1979.

Den gang var utlegget imidlertid bare 1,5 milliarder og det hele endte med suksess. Denne gangen er den samlede innsatsen kanskje 100 ganger så høy, og utfallet enda mer usikkert. 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside