Det er ikke mange timer siden Lilli Bertone, som egentlig er døpt Ermelinda, viste at hun mente alvor. Da karosseri-imperiet hennes vaklet for to år siden, lovte hun å bruke all sin energi (og alle sine penger) på å sikre at navnet fortsatt skulle leve i den eksklusive og kreative enden av verdens bilbransje.

Carrozzeria Bertone mangler tre år på å være 100 år gammel, men begynte å få problemer da produksjonsoppdragene forsvant og bilprodusentene i større og større grad gjorde design- og prototyp-byggejobbene selv.

I fjor var første gang i manns minne at Bertone ikke hadde noen stand på Genève-utstillingen, og virksomheten hos Bertone har ligget helt nede.

En slags rekonstruksjon av bedriften medførte at Lilly Bertone, enken etter Nuccio som var annen generasjon karosserimaker, ble skjøvet helt ut. Men damen med jernvilje (og glimrende kontakter i Torino) lovte at hun skulle komme tilbake.

Og nå er hun der.

Hun har døpt sitt nye selskap Bertone Cento – cento betyr hundre, og har nok noe med jubileet å gjøre. Hun har skapt et designermiljø i et stort kontor i Torino, og hun har ansatt Mike Robinson som sjef.

Han er fra California, men har bodd i Torino de siste tredve år. Han har vært designsjef hos Lancia, med en rekke nydelige konsepter på sin samvittighet (Dialogos og Nea for eksempel) og har også hatt ansvar for Fiat-gruppens designsenter.

De siste årene har han drevet sitt eget konsulentfirma som heter Crossover. Men det skal nå legges inn i Bertone Cento.

Karusellen går

Men tro ikke at dette er det eneste som har hendt blant verdens bildesignere de siste dagene. Jeg har ofte karakterisert disse folkene som bilbransjens sigøynere: her i dag, der i morgen. Tre av de toppfolkene jeg intervjuet eller skravlet med på bilutstillingen i Genève for en måneds tid siden, er et helt annet sted nå.

Steve Mattin, for eksempel. Volvos forholdsvis ferske, høyprofil designsjef som kom til Göteborg etter 17 år som et av de virkelige vidunderbarna hos Mercedes. Han har satt Volvo på et nytt spor som de aller fleste applauderer. Hva han gikk til eller hvor han gikk er det ingen som vet, men hvem erstatter ham?

Fra Ford til Volvo

Jo. Nå som vi trodde at han i hvert fall hadde klart å eliminere ”Horbury”-språket, er jommen 59 år gamle Peter Horbury tilbake. Han var Volvos designsjef fra 1991 til 2002 da han overtok Fords Premier Automotive Group (Aston, Jag og Land Rover bl.a.), og da den gruppen ble lagt ned ble han sjef for Nord-Amerika design – der han ikke har gjort særlig mye oppsiktsvekkende bra, bortsett fra den lille Lincoln som debuterte i Detroit i år.

For å erstatte Horbury har Ford utnevnt Moray Callum (bror til Jagiars designsjef Ian). Moray er en munter skotte som tilhørte kanonlaget hos Ghia i 90-årene sammen med Sally Ericsson og David Wilkie.

Ghia Via, Barchetta og Lagonda Vignale var noen av deres høydepunkter. Før det hadde han vært lenge hos den delen av Chrysler som ble Talbot og deretter PSA, hvor han var blant MPV-pionerene. Etter Ghia ble det naturlig nok Ford, og så ble han designsjef for Mazda før det igjen ble USA, der han nå altså er blitt toppsjef.

Fra Mazda til?

Helt uavhengig av dette har imidlertid også Laurens van der Acker forsvunnet. Han ville ikke si hvor han skulle, og Mazda sier bare at han har sluttet for å gjøre sine egne ting.

Han rakk ikke å gjøre så veldig meget, det var i 2006 at han kom til Mazda, men han utmerket seg med å sette designavdelingen på kartet ved hjelp av en rekke spennende arrangementer og noen ganske oppsiktsvekkende konseptbiler. Dessuten var han blant mine favoritter på grunn av en ganske eksentrisk smak i sko.

Hans jobb blir overtatt av Ikuo Maeda, en Mazda-veteran. Han kom dit i 1982 som 19-åring, har hatt et par sting i USA, både hos Mazda i California og Ford i Dearborn, men har stort sett vært basert i Hiroshima, der han fortsatt skal være. Av produksjonsbilene kan vi kalle RX8 og Mazda2 hans.

Fra VW til Mazda

Hos Mazda i California har det også skjedd ting. Derek Jenkins har tatt den jobben som har stått tom siden Franz von Holzhausen forlot stillingen som Mazdas konseptstudiosjef der i august i fjor, for å bli designsjef hos Tesla.

Jenkins er utdannet i California, gikk rett til Audis advanced studio i Simi Valley, flyttet til Ingolstadt for å jobbe på produksjonsbiler i midten av 90-årene, tilbake til det nye VW-gruppe anlegget i California der han ble sjef i 2000.

Masse bra som har kommet derfra. Så hvorfor han har gått til Mazda i stedet, er vanskelig å forstå. Men i disse kretsene er det et power-game som du må være på innsiden av for å fatte.

Fra BMW til Mercedes

Nå virker det ikke akkurat som om Chris Bangle ble presset ut, da han forlot BMW tidligere i år. Han snakker vakkert om BMW, og BMW snakker vakkert om ham, og som avskjedspresang fikk han en 6-tonns blokk nydelig Carrara-marmor levert til sitt nye studio i Piemonte, der han skal kombinere kunst og industridesign sammen med fruen.

At Adrian van Hooydonk overtok hans jobb var akkurat som ventet. Men det kan allikevel være noe der som gjorde at omtrent samtidig forlot 38 år gamle Karim Habib stillingen som leder for Advanced design hos BMW, for å overta en tilsvarende stilling rett borti gata, hos Mercedes. Det har skjedd før at folk som ikke får den jobben de ønsker seg, har funnet seg en annen arbeidsgiver.

Men det er vel tvilsomt om det var jobben som sjef for interiør han i så fall var ute etter. Den gikk i hvert fall til Marc Girard som har vært hos BMW i 15 år, blant annet med ansvar for interiøret på de siste Miniene.

Han overtar jobben etter Michael Ninic som døde svært så uventet sist høst. Han er vel en av dem som virkelig har definert moderne kvalitetsinteriører. Der får Girard en tøff jobb som etterfølger.

Fra Hyundai til Mercedes

Og siden vi var inne på folk som begynner hos Mercedes: Sent i fjor forsvant Joel Piaskowski fra Hyundais California-studio, der han var sjef. Han hadde vært der i seks år, før det hadde han hatt 14 spennende år hos GM.

Blant annet hadde han hatt et oversjøisk opphold hos Opel og et par Japan-opphold, både hos Suzuki og Isuzu (da han også jobbet noen måneder hos Bertone). Men hva han hadde tenkt på da han plutselig ikke var Hyundais mann lenger, ville – eller kunne – han ikke si.

Nå vet vi det. Han er blitt sjef for Mercedes Advanced Design i California – den jobben Gordon Wagener hadde før han ble designsjef for hele Daimler Benz i fjor.

Fra Opel til Hyundai

Til å fylle det tomme kontoret i Irvine, California, har Hyundai byttet ut en GM-mann med en annen. Phil Zak begynte hos GM i 1988 og har hatt en rekke studio-sjef jobber der, over hele verden. Nå sist møtte vi ham som sjef for eksteriørdesign hos Opel, dit han kom tilbake i 2007.

Mange av de Opelene, ikke minst Ampera, vi skal se i fremtiden, og også en og annen kommende SAAB, bærer tydelige Zak-signaturer.

Han har ett problem. Phil Zak er nemlig halvparten av et designer-ektepar. Dem er det ikke mange av i bilbransjen, men jeg regner med at fru Kate også ønsker noe relevant å gjøre der.

Hun har blant annet vært designsjef for Saturn, så kvalifikasjonene er i orden. Han kan imidlertid ikke regne med å finne noe i Mitsubishis studio i Cypress, California. For det ble stengt for tre uker siden.

Harley

La oss avslutte denne korte rapporten om designer-hendelser fra de siste 60 døgn med noe som er hyggeligere enn avhoppere og overløpere. En av mine designer-favoritter, Willie G. Davidson, kommer til å få utmerkelsen ”Lifetime Achiement Award” under Eyes On Design-arrangementet i Detroit i juni.

Gamle Davidson følger dermed etter folk som Bruno Sacco, Giorgetto Giugiaro, Harley Earl, Nuccio Bertone, Sergio Pininfarina, Chuck Jordan, Tome Gale og mange av de andre virkelig store. 

William G er barnebarn av William A, som var en av grunnleggerne av Harley Davidson. Willie G studerte kunst og design og hadde egentlig ingen planer om å følge i familiens hjulspor, men ble bedt om å gjøre noe på designsiden hos Harley i 1963.

Han gjorde radikale ting, men ikke nok til at bedriften kunne reddes av det. Men da var dilla der, så sammen med 12 andre skaffet han nok penger til at de kunne kjøpe nesten-konkurs-boet fra AFM i 1969. Og resten er – som man sier – historien.

Ikke bare klarte han å lage designikoner av den tradisjonsrike motorsykkelen. Han oppfordret til chopper- og custom-virksomhet og så på det som en sterk merkevarebygging. Men han oppdaget også accessoire-businessen, mange ti-år før for eksempel Ferrari. Hvem andre i bil- og mc-bransjen tjener så godt på lisensiert juletrepynt og modelltog som Harley?

Det er ikke noe som tyder på at Willie G kommer til å gå til noen annen produsent nei.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside