I forrige uke skulle Opel-dealen være klar, og underskriftene skulle på plass. Så kommer et bud fra Brüssel om: ”Hallo, alt er ikke som det skal være. Det later til at man har avtalt statlige hjelpepakker som ikke har noe med industriell fornuft å gjøre”.

Dette var essensen i EUs konkurranseovervåker, Neelie Kroes’ brev til partene.

Igjen full forvirring, og ingen ante hvor nord var.

Det hadde ikke spilt noen rolle hvis dette bare angikk noen fete investorer og tøvete regjeringsinteresser, da kunne de sittet der med alle skjeggene sine i alle postkassene.

Men det dreier seg først og fremst om 55.000 arbeidsplasser, direkte tilknyttet produksjonen, og kanskje like mange blant underleverandører og i distribusjonen. 

Hvis det finnes spor av at disse folkene behandles profesjonelt, er ikke det lett å få øye på.

Så svarer Berlin kjapt, og forsikrer at deres statshjelp ikke er bundet til at Magna/Sberbank skal overta Opel. Særlig Magna vil nok være ganske overrasket over dette.

Men det viste seg at de hadde mindre grunn til å være overrasket over svaret fra den andre tunge parten, nemlig GM selv. 

Derfra var det nemlig, langt ut på tirsdagen, fremdeles ikke kommet noe svar. Riktignok fikk man høre at de ønsket å avslutte handelen med Magna i løpet av denne uken, slik at EU-lånet på 4,5 milliarder snart kunne åpnes.

Ute på den ene Opel-fløyen er det et annet problem akkurat nå.

De spanske arbeiderne føler seg snytt etter diskusjonene om hvilke arbeidsplasser som skal nedlegges, så der planlegger de en fire dagers streik i protest mot at deler av deres produksjon skal legges til den notoriske underskuddsfabrikken i Eisenach. Dette signalet kommer nok heller ikke til å gå Brussel hus forbi.

Men i et intervju med Financial Times mandag bekreftet GM-sjefen, Fritz Henderson, at det var en B-plan. Nemlig at GM gjennomførte Opel-saneringen selv om han presiserte at Magna-avtalen var den beste utveien.

Det er vanskelig å se hvordan GM skulle klare dette. Støttelånet, på 1,5 milliarder euro, vil bare vare ut januar.

GM er ikke lovet noen støtte fra EU. Og GMs gjenfødelse hjemme i USA, har skjedd med et par klare forutsetninger, blant annet at de ikke skal støtte oversjøiske underskudd.

Hvilket også betyr at Henderson må se nøye på Korea. På grunn av Won-kursen, og en kraftig nedgang i hjemmemarked og eksport, blør GM Daewoo, den Sør-Koreanske filialen, så det virkelig gjør vondt.

Filialen er ikke ubetydelig, den står for en firedel av Generalens globale produksjon.

GM får ikke bruke en cent av den statlige støttepakken på 50 milliarder dollar de fikk hjemme. Alle de pengene skal brukes i Amerika.

Men det er åpenbart ikke enkelt å finne penger andre steder heller. For ikke mange dager siden var Henderson i Seoul for å feire en så utrolig fødselsdag, som 7 år etter GMs overtakelse av Daewoo.

Hensikten var imidlertid å hente nye 1.000 milliarder won (litt under 1 milliard dollar – tror jeg, det blir alltid surr med disse nullene) fra den koreanske utviklingsbanken.

Men, nix, null mer penger derfra.

Banken, som eier 28 prosent av GM Daewoo, har imidlertid kommet med både krav og pro-aktive forslag. Et av de som kan bli satt ut i livet, er å reise nesten 500 millioner Won på det private markedet.

Det kan gå, det har vært mange lyspunkter i det siste. Og uansett er det viktig for GM å holde trykket oppe der.

Seoul er et av de viktigste sentrene for utvikling av nye biler og nye teknologier. Og hovedfokus er på de små bilene, akkurat de produktene som det er størst behov for.

Det er selvfølgelig grunn til å spørre om et konsern som roter så vanvittig, i det hele tatt er i stand til å bygge biler.

Svaret er jo åpenbart. De bygger glimrende biler, og forklaringen er selvfølgelig at det ikke er kontoristene som utvikler, konstruerer og bygger. Kanskje man burde la disse stjernetroppene få lov til å administrere litt også?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside