Selv om den ekstraordinære generalforsamlingen ikke skal finne sted før den 3. desember, er det allerede masse støy rundt det som ser ut til å bli tema.

Volkswagen skal altså overta Porsche. Siden den samme familien styrer Volkswagen og eier Porsche, kan man kanskje anta at det kan reises mistanker om litt for sammenfallende interesser her og der.

Bakgrunnen for hele ballet er jo i seg selv så spesielt at det kunne jo bare hendt i AG Deutschland.

Porsche-sjef, Wendelin Wiedeking, hadde ved hjelp av frimodige kreditter fra en rekke banker, som godt visste hva han drev med, kjøpt seg opp til langt over 50 prosent av Volkswagen.

I de fleste andre utviklede nasjoner, ville det vært det samme som at du hadde noe å si. Og det han ville si, var at Porsche gjerne ville overta VW.

Men så er det en helt egen Lex Volkswagen som forteller om veldefinerte sperreminoriteter.

Vetorett

Så hvis du er en Forbundsstat og eier rundt 20 prosent av Europas største bilfabrikk, og samtidig er redd for at den dynamiske sprinteren i Stuttgart kanskje har planer om å eliminere en ineffektiv arbeidsplass eller to, så kan du si nei. 

Wiedeking måtte gå, VW vant og nå foreslås det til generalforsamlingen at man i første runde skal betale 3,3 milliarder for 42 prosent av Porsche. En høy pris og mangel på transparens, sier Oljefondet, DSW (et stort tysk investeringsfond) og mange andre aksjonærer.

(Akkurat dette punktet er imidlertid nettopp endret. Nå står det at VW skal kjøpe 49,9 prosent av Porsche for 3,9 milliarder. Innvendingene er ikke endret. Hvor kommer verdifastsettelsen fra og hvordan er egentlig disse hyggelige avtalene inngått?)

Men oppkjøpet er ikke nok. Samtidig ber nemlig styret (med Porsche-arving Ferdinand Piëch i spissen) om at man skal utstede 136 millioner nye aksjer. De skal innbringe til sammen 10,4 milliarder euro.

Uten innflytelse

Dette skal da være den type aksjer som ikke kan forstyrre det ”stabile lederskapet, som i dag utgjøres av Porsche-familien, Qatar og NiederSachsen”. Kritikken går selvfølgelig på at makta da blir enda mektigere.

Det skulle ikke forundre meg om Piëch får banket gjennom dette også – det er tross alt paradokset Volkswagenwerk vi snakker om.

Det hører med til historien at ryktene selvfølgelig begynte å gå, med en gang, om hva den nye kapitalen skulle brukes til.

Aksjekursen til både MAN og Suzuki steg da planene om kapitalutvidelse ble kjent. Piëch har jo tidligere sagt at han synes det høres mye ryddigere ut med et dusin merker enn med ti (som er dagens antall, inkl. Porsche og Scania).

Russland på plass

Litt mindre kontroversielt og vel så fremtidsrettet er det at nå er serieproduksjonen i russiske Kaluga i gang. Fabrikken har vært i gang i to år nå, og så langt har den produsert 100.000 Volkswagener og Skodaer fra importerte byggesett.

Men nå er den komplette karosserifabrikken og lakkavdeling på plass, og det hele går for full musikk.

Hvilket i praksis vil si 150.000 biler pr. år. Foreløpig Tiguan og Octavia, men om ikke lenge vil det også komme en Kaluga-spesial femdørs personbil.

Bare i løpet av de to årene siden Kaluga forsiktig startet opp, har VW økt sin markedsandel i Russland fra 3,3 til 6,6 prosent. Og mens årets totalmarked er mer enn halvert, har VW-volumet bare sunket med en femdel. 

Med 774 millioner Euro investert, er VW for tiden den største bilinvestoren i Russland.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside