Da Citroën hadde sin statiske visning av den nye C3 og den lille DS’en i sommer, satt den helt ferske nye sjefen, Philippe Varin, veldig anonym på en stol langt inne på en rad. Litt uventet var det at han ikke sa et ord.

Egentlig har han ikke sagt et ord før helt i slutten av den siste uke. Da var til gjengjeld budskapet muntert: Gruppen har opplevd et sterkere løft i salget enn ventet, derfor sier han at dette året vil bli meget bedre enn ventet.

Da gruppen ble hjulpet ut av et skikkelig problem tidligere i år - de fikk 3 milliarder euro fra staten - regnet man med et tap i år på mellom en og to milliarder euro. 

Nå sier han at annet halvår vil bli minst break even og at det blir en positiv konstantstrøm når man får sett hele året under ett. Men det observatører la enda bedre merke til, var at han lovte at gruppen ville være verd 3,3 milliarder per år etter 2012.

Litt av en medgift.

Han presenterte dette som avslutningen på en treårsplan som han nå la frem, som også inkluderte skikkelige kutt i kostnadene, og økende synergigevinster mellom de to produsentene. Børsen reagerte på dette med å sende aksjekursen opp på en 13 måneders høy.

Men et spørsmål forble ubesvart: Hvor lenge kan gruppen bevege seg som den siste nesten-jomfruen i dette miljøet?

Vel har de noen samarbeidsprosjekter, BMW, Fiat, Mitsubishi, sågar med Renault, men PeugeotCitroën er svake i alle de markedene som betyr noe.

I Brasil er de ikke i nærheten av Fiats eller VWs styrke, i India er de nesten ikke til stede i det hele tatt. Kina? Meget svake. Russland, så å si ikke. De er enormt avhengige av fremgang på markeder som allerede er ganske mettet.

Riktignok har de en strategisk fordel i en rekke lavutslippsmodeller, men hvor lenge vil det forspranget vare når til og med BMW skal lage en forhjulsiderevet 0-Serie, mindre enn Mini?

Svaret er selvfølgelig at man godt kan se for seg et ekteskap mellom BMW og PeugeotCitroen. Fiat er ingen god partner for den franske bruden, produktene er for like. Men BMW/Mini og de to franske linjene, vil utfylle hverandre perfekt.

Men det vil på sin side bli et sant helvete med svigerfamiliene. Og når jeg sier familier, mener jeg familier. Begge selskapene er eid av meget sterke familier, Quandt i Tyskland og Peugeot i Frankrike, og ingen av disse er velkjent for å ville gi fra seg noen makt eller kontroll.

Men Varin er en smart fyr. Han kommer fra den kjempemessige europeiske stålgruppen Corus. Han fikk den få rett kjøl, gjennomførte en god treårsplan og solgte det hele til indiske Tata.

Det skulle ikke forundre meg om han allerede har fortalt den blivende svigerfamilien hva de egentlig kan se frem til.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside