Det har skjedd såpass mange år nå at vi kan vel kalle det en tradisjon. Volkswagen-konsernet finner en enorm hall, gjerne en nedlagt fabrikk, og der kjører divisjon etter divisjon på med sine høydepunkter.

Dette er et sted der det gjerne kommer flere enn 2000 såkalte motorjournalister som blir utsatt for en formidabel overkjøring. Ingen skal være i tvil om hvem det er som har tenkt å bli verdens største.

Det kan være smart å gå dit, det hender faktisk de viser noe de ikke tar med seg videre til utstillingen, og det hender det blir sagt noe som ikke blir sagt andre steder.

Hva som sikkert blir sagt i kveld, er noe om fantastiske økonomiske resultater – i fjor økte omsetningen med en femdel, til 127 milliarder euro, mens fortjenesten økte med åtte-gangeren, til 7,2 milliarder.

Det betyr blant annet at skattekista nå er fylt til randen, nesten 19 milliarder euro i cash kan de i prinsippet legge på bordet i morgen.

Og vi kommer sikkert til å høre noe om hvordan VW-gruppen vokser overalt (det siste er Russland-avtalen med GAZ – jeg ser ikke bort fra at den skal formaliseres med litt fyrverkeri i kveld) og om hvordan de nye modulkonstruksjonene skal gjøre det enklere å bygge enda flere varianter av enda flere modeller med enda større fortjeneste.

Mens det er Martin Winterkorn (bildet), toppsjefen – som nå har fått kontrakten sin forlenget slik at han skal få fullføre ambisjonen om å bli verdens største innen 2018 – som kommer til å fremføre de økonomiske høydepunktene, vil det nok være Michael Macht som kommer til å fortelle om hvor flinke de er med bilene sine.

Litt ironisk akkurat det. Macht har nå tittel av produksjonssjef, men han ble hentet fra Porsche der han overtok som topp etter det blodige kuppet der smarte (men ikke smart nok) Wendelin Wiedeking ble hevet på dør. Alle Porsche-elskere vil betrakte ham som overløper.

Og det er nettopp spørsmål rundt dette jeg regner med ikke vil bli stilt i kveld., og i hvert fall ikke svart på.

For det er nemlig en del rusk i det så tilsynelatende velsmurte VW-maskineriet.

En ting er det underlige faktum at det ikke later til å være mulig å få noe fornuftig samarbeide mellom Scania og MAN – på tross av VWs betydelig interesser i begge disse gigantene. Der er det noe merkelig.

Men enda merkeligere, og stadig enklere å få øye på (ikke minst fordi det norske oljefondet er innblandet), er det som skjer rundt den forslåtte fusjonen mellom VW og Porsche.

Vi skal ikke gjenta den morsomme historien om hvordan Porsche forsøkte å overta VW, og var på randen av suksess (men historien skrives jo alltid av seierherren, så i dag er Wiedeking skurken), men fra VW-siden (Ferdinand Piëch, styreleder i VW og storeier i Porsche, som barnebarn av Ferdinand Porsche) ble det tydelig sagt at Porsche skulle inn under VW-paraplyen.

Prosessen startet for nesten 2 år siden, og når det nå sies fra partene at det er 50/50 sjanse for at den kan gjennomføres i år, betyr selvfølgelig det at ingen av dem har noen som helst peiling på når (eller kanskje om) den kommer til å skje.

Ledende spillere sa tidlig ifra at synergi-gevinsten ved en sammensmelting kunne verdsettes til 700 millioner euro pr år.

Financial Times har nylig regnet ut at så langt kan tapte synergigevinster verdsettes til 2,4 milliarder! I forrige uke sank Porsches aksjekurs med 11 prosent, og 3 prosent ned for VW gjorde bedriften plutselig 1,6 milliarder mindre verdt.

Problemet ligger i en masse aksjonærers klaging over urent løp fra da Porsche begynte å handle VW aggressivt, og VW slo tilbake. Beskyldninger om aksjemanipulasjon og ledende aksjonærers (les Porsche-familien) ugreie agendaer.

Dette betyr jo blant annet at aksjeverdien er basert på en mengde spekulasjoner om hvordan resultatet av alle disse kranglene vil bli – og om hvor lang tid det vil ta å oppnå resultater.

Jeg tror i hvert fall man trygt kan si at dersom man legger sammen dagens aksjeverdi for de to selskapene, vil man allikevel komme milevidt unna det som kommer til å bli det endelige resultatet etter en eventuell fusjon.

Men som sagt – jeg er temmelig sikker på at dette ikke vil bli ønsket velkommen som et diskusjonstema på kveldens festoverkjøringsforestilling.

Men, for å avslutte med et lite og lettet smil. Det ser ikke ut som om Italdesign er helt overkjørt.

Riktignok kjøpte VW 80 prosent av det legendariske designselskapet i fjor, og riktignok har Italdesign fått Genève-standen sin flyttet til der vi finner alle de andre VW-gruppe-merkene (inkl Porsche!). Men det ser allikevel ut som de beholder litt selvstendighet.

I begynnelsen av forrige uke landet det en invitasjon til egen Italdesign-pressekonferanse i Genève på skrivebordet mitt. Invitasjonen hadde form av et nydelig innpakket champagneglass (i plast!)

Det betyr i hvert fall at de ikke er fullstendig VW-uniform- og domin-ert ennå – noen liknende har ikke kommet fra noen av de andre i konsernet. 

Men jeg har nok allikevel på følelsen av at far og sønn Giugiaro også kommer til å være til stede i kveld.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside