Det var i hvert fall ikke noen tvil om at den tiltrakk seg enorm oppmerksomhet på standen i Genève.

Ifølge Ferrari skal den være mer anvendelig enn hva en bil fra dem pleier å være, det er vanskelig å argumentere imot.

Ingen slipper unna
Strengt tatt er den vel heller ikke en stasjonsvogn, men det som ofte beskrives som en Shooting Brake. Ikke helt ukjent fra karosserimakeres skjendinger av britiske stoltheter som Aston Martin og Bentley.

Selvsagt har ikke Ferrari heller sluppet unna tidligere. Bizzarini bygget en stasjonsvognlignende Le Mans-racer basert på 250 GTO, Pininfarina designet og bygget 456 GT Venice for broren til Sultanen av Brunei, og Alfredo Vignale sto bak 330 GT Shooting Brake i 1965.

Det finnes mange flere, noe et bildesøk på Google viser tydelig nok.

Vil selge til flere
Ferrari har beveget seg i en ny retning som vi først så med California. Målet er å tiltrekke seg kjøpere som normalt ikke ville velge seg en Ferrari.

FF skal erstatte 612 Scaglietti, en bil som nok aldri virkelig ble elsket av entusiastene.

Designet ble nok for spesielt. Det krever et svært langt panser for å få plass til en V12-motor bak forakselen – det var en Ferrari som prioriterte funksjon foran form. Nå har de gjort det igjen, men vil det fungere bedre?

Kanskje har den vært en gave til Bentley og Aston Martin. De har nemlig økt sitt salg, mens Ferrari har slitt med å kvitte seg med sine 612er.

Fortsatt diger
Et av argumentene mot 612 har vært størrelsen. Sånn sett blir man litt overrasket når man står ved siden av FF, leser faktaboksen og oppdager at den nesten på millimeteren er like stor.

Dette designet tåler tydeligvis størrelsen bedre.

Det er Pininfarina, sammen med Ferraris egen sjefsdesigner, Flavio Manzoni, som står bak kreasjonen, og den hvite FFen som du kan se på bildene sto plassert på standen til det italienske designfirmaet.

«Verdens beste»
Ferrari legger ikke fingrene imellom når de skal beskrive sitt nye system for firehjulsdrift, 4RM. Forkortelsen står for Quattro Route Motrici og sørger for at FF først og fremst trekker på bakhjulene.

Når det blir nødvendig, skal den imidlertid kunne overføre så mye som alle kreftene til en aksel, og i tillegg har den et Torque Vectoring-system som sørger for å fordele kreftene til det enkelte hjul.

Ifølge Ferrari veier deres system bare halvparten av andre firehjulsdriftsystemer, noe som gjør at bilen fortsatt er oppsatt med en vektfordeling der 53 prosent av kiloene er bak.

En av grunnene til at man ønsker firehjulstrekksystem, er å få de 660 hestekreftene, som tyter ut av den 6262 kubikk store V12-motoren, ned i bakken.

Det skal fungere bra, for 0-100 går unna på 3,7 sekunder, og toppfarten skal være 335 kilometer i timen.

Firehjulsdriften er også koblet direkte mot stabilitetsprogrammet CTS, der man kan endre styringen av hjuloppheng og motor uavhengig av hverandre, takket være SCM-demperne.

Det er også første gang Ferrari kobler sin toclutchkasse, DCT, med en V12-motor.

Lastevogn
Ferrari FF gir seg ikke bare ut for å kunne gi mer plass. Tallene er faktisk ganske imponerende,

450 liter med alle setene oppe, og skal du på golfferie med din kjære bør det være plass til to helsett og godt med klesskift. 850 liter måler bagasjevolumet med baksetene lagt ned.

Norge er jo et land som elsker stasjonsvogner og firehjulstrekk, sånn sett burde jo Ferrari FF gli rett inn.

En pris på oppunder fire millioner, når du har sjekket av for litt ekstrautstyr og betalt avgiftene, kan imidlertid legge en demper på kjøpefesten.

Fakta Ferrari FF
Motor: V12 6.262 ccm
Girkasse: 7-trinns toclutch
Ytelse: 660 hk v/8000 o.min - 683 Nm v/8300 o.min
0-100 km/t: 3,7 sekunder
Toppfart: 335 km/t
CO2: 360 g/km
Pris: Fra 3,8 milloner