Kompakt kjøreglede


66 bilder i galleri

Kompakt kjøreglede

FØRSTEINNTRYKKET: Et hjul i hvert hjørne, to seter og et brukbart bagasjerom. Vi har som første norske nettsted kjørt Mini Coupé.

Terje Ringen
// Prøvekjørt // BilNorge.no // 16-09-2011 // 10:57


Mediainfo	Abonnement

Etter å ha lansert sin hittil største modell, Countryman, går Mini nå i motsatt retning og lanserer en ren toseter, Mini Coupé. Baksetet er ofret til fordel for et bagasjerom som er større enn det du finner i en Clubman.

Designen er oppsiktsvekkende, det fikk vi erfare i form av beundrende blikk under vår førsteprøvekjøring i området rundt München.

Frontruta er mer skråstilt og lavere enn på noen annen Mini-modell, og den fortsetter i en lav takbue som ender i en integrert spoiler over bakluka. Nedenfor luka sitter en aktiv spoiler som løfter seg når du passerer 80 km/t.

Bilen har en stor bakluke for enkel tilgang til bagasjerommet. Du får med deg lengre gjenstander gjennom en luke mellom setene og bagasjerommet.

Bensin eller diesel
Mini Coupé kommer i fire versjoner - som Cooper, Cooper S og John Cooper Works for de som vil ha bensinmotor. Alle har 1,6-litere med effekt fra 122 til hele 211 hestekrefter.

Mini Cooper Coupé håper man skal bli en attraktiv ungdomsbil takket være en prislapp på under kr 250.000, mens den heftige Works-utgaven blir godt egnet for club-racing.

Mini tilbyr i tillegg en dieselutgave, Cooper SD. Men tro ikke at diesel betyr kjedelig! Den får samme 2,0-liter som sitter i flere BMW-modeller, blant annet 520d, noe som gir meget sportslige ytelser i en kompakt 2-seter.

Typisk Mini
Mini-kunder har mange valgmuligheter med hensyn til dekor og farger. Interiøret kan leveres i fem forskjellige farger, taket i rødt, hvitt eller sort, og det fins en rekke lakkfarger å velge mellom.

Innertaket har en bue over hvert sete, perfekt tilpasset en hjelm. For mange vil du ta med seg sin Mini Coupé på en racerbane.

For øvrig er interiøret slik Mini-eiere er vant til, med turteller og småklokker sentralt plassert foran føreren og en stor speedometerklokke midt på dashbordet

Under den internasjonale presselanseringen utenfor München, fikk vi anledning til å kjøre to forskjellige biler, en John Cooper Works og en Cooper SD. At en og samme bil kan gis så vidt forskjellig karakteristikk, er nærmest utrolig.

Svingglad
Works-utgaven med sin potente motor, stive chassis og direkte styring er noe av det nærmeste jeg har vært en ren løpsbil, uten å være det, på lang tid.

Den akselererer lekent til 100 på litt over seks sekunder og har en momentkurve som gjør den meget anvendelig til kjappe forbikjøringer.

Styringen er meget direkte, og bilen stortrives på svingete fjellveier. Men det sportslige går selvsagt på bekostning av komfort – i høye hastigheter på autobahn er bilen svært ukomfortabel og støyende.

Dieselpunch
Cooper SD gir en helt annen opplevelse. Den momentsterke 2-literen er mer enn kraftig nok for den kompakte toseteren.

Mindre hjul og et mykere oppsett sørger for en helt annen grad av komfort, noe som merkes spesielt godt i høye hastigheter. 200 km/t er null problem i denne bilen.

Blant standardutstyret i alle modellene inngår Stop&Start som er medvirkende til et lavt forbruk, og en Sport-knapp på midtkonsollen som påvirker styring, gassrespons og lydbilde (ikke i dieselutgaven).