Når farten ikke er viktigst


28 bilder i galleri

NETTKJØRT: Lavere modellnummer har vel ikke eksistert siden BMW startet med 3-sifrede nummer. Klarer 114d å bevare BMW-følelsen?

Tekst: Odd Erik Skavold Lystad
Foto: Terje Ringen
// Prøvekjørt // BilNorge.no // 26-07-2013 // 13:46


Mediainfo	Abonnement

La det være sagt med en gang. 114d er ikke noen rask bil. Faktisk er det den tregeste BMWen du kan få kjøpt ny i dag. Selv 114i er (på papiret) raskere. Så da trenger ingen lure på det. Offisielt skal null-til-hundre-sprinten unnagjøres på 12,2 sekunder. Det føles slik og.

Men alt handler ikke om fart. Mange biler kan være raske rett frem, og så ende i elva ved første sving. Og det er her 1-serie kommer til sin rett. Som BMWer flest, er vektfordelingen fifty-fifty foran og bak. Og driften skjer kun på bakhjulene.

Og da blir plutselig de trange Østfoldsveiene langt morsommere enn motorveiene.

Ned Askimveien fra Trøgstad cruiser vi av gårde, og hver eneste sving blir en fornøyelse. Sportssetene holder meg godt fast, og sittestillingen er perfekt. Rikelig med justeringsmuligheter sørger for det.

Samtidig er girkassa så lettbetjent og presis, at det ikke er så farlig at jeg må bruke den ofte. Veldig ofte. For denne motoren har kanskje det smaleste kraftregisteret jeg noen gang har kjørt i en personbil. Det gjør at man må treffe nøyaktig riktig gir ut av hver eneste sving for ikke å føle som om man blir stående der.

235 Newtonmeter, sies det. Einsteinmeter, kaller jeg de. Alt er relativt.

På utstyrslisten til vår testbil er M Sportspakke avkrysset, men med tilleggskommentar «bortfall av sportsunderstell». Oh, joy! Standardunderstellet er perfekt balansert, og ikke én gang i løpet av tiden jeg har med bilen tenker jeg at understellet burde vært stivere. Samtidig er det passe komfortabelt, og sammen med den gode sittestillingen trives jeg utmerket bak det tjukke, gode skinnrattet.

Men jeg kunne klart meg uten all støyen. Motoren høres godt under akselerasjon, og det er litt mer hjulstøy enn jeg kunne tenkt meg i en premiumbil. Motoren vibrerer også for mye ved tomgang, og når start/stopp-funksjonen fyrer opp motoren igjen, rister det godt gjennom hele bilen.

Over hele bilen finner man M-merker. M. Motorsportsavdelingen til BMW. Dette har sammenheng med tidligere nevnte sportspakke, og fører med seg en del detaljer man ikke finner på andre 1ere. Ny frontfanger, andre felger, de eksellente sportssetene – og M-merker overalt. På rattet, på girspaken og i dørlistene for eksempel.

Disse merkene kunne jeg klart meg meget godt uten. Visst kjører bilen bra, men den har altså den minste motoren BMW tilbyr i noen bil per i dag, og sportsunderstellet er spesifisert fjernet. Da er det ikke mye igjen som fortjener M-logoer.

Utseendemessig ser 1-serien litt sportsligere ut med sportspakken, særlig frontfangeren er forskjellig fra andre utstyrsvarianter. Jeg skal være forsiktig med å si for mye om design, men jeg tør si så mye som at selv ikke den heftigste frontfanger i verden kan skjule den lite elegante designen på 1-serien.

Men alt i alt fremstår 1-serie som en balansekunster, der han går langs linen strukket over juvet.

Vektfordelingen må være helt riktig, og det er en viss spenning der – selv om det går sakte. Og sånn sett er det utvilsomt mye BMW-følelse også i en 114d.