Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Jeg er litt skeptisk før min første tur i Alfa Romeo 4C. Jeg er redd jeg må tvinges ut av bilen, kanskje med brekkjern. Den har alle ingrediensene som trengs for å lage en skikkelig partytallerken av en bil: Lav vekt? Ja, under 900 kilo. Mye krefter? Ja, 240 hester. Drift på riktig aksling? Ja, bakakselen selvsagt. Et utseende som begeistrer? Utvilsomt. Og som krydder er bilen utstyrt med direkte styring – uten servo og annet tull. Det er litt pussig at denne bilen har både aircondition og stereo. Men det er riktignok tilvalg. Det hele er preparert på Maserati-fabrikken i Modena. Det er de som har kunnskap om karbonfiber, materialet mye av bilen er bygget i. Legg på litt aluminium i motorblokk og hjuloppheng, litt stål i drivverket og plastplater til karosseriet, så har du en 4C. Vel på plass inne i 4C justeres setet til en perfekt sittestilling. Her ville basketballspillere slitt med å finne seg til rette. Plassen er ikke overdådig romslig. Passasjersetet er fastmontert – så fast at det ikke lar seg justere. For å spare vekt, selvsagt. Det er på tide å hoppe i det. Kjøringen venter. Knapper til gir Dobbelclutch-girkassen er lynkjapp. Den girer så raskt at akselerasjonen er praktisk talt helt uavbrutt. Og til å være dobbelclutch-kasse er den overraskende raffinert i lavere gir. Mange slike kasser sliter med å gjøre kjøring i lave hastigheter særlig behagelig. I 4C går det som en drøm. Og motoren følger opp. Med en gassrespons som er turbo-motorer sjelden forunt, blir det enkelt å traktere bilen gjennom svingete veier. Man trenger ikke planlegge akselerasjonen i påvente av at turboen skal slå inn. Her slår det umiddelbart. Og det både høres og kjennes. Lystig støy Jo visst er 4C støyende. Den er stiv og lav – lav nok til å skrape lett i en del fartshumper, men ikke så stiv at man frykter for tannfyllingene. Den er trang og upraktisk, og jeg blåser i det. Kunne faktisk ikke brydd meg mindre. For dette er så moro at jeg har lyst å ta hele turen om igjen. Og så om igjen. Og igjen. Og … Ja. For dette er en bil som sitter i ryggmargen. Først når den kjøres. Sjelden har en moderne bil gitt så sterk følelse av at man er i ett med bilen. Deretter sitter opplevelsen i lenge etterpå. Hver gang jeg ser en svingete vei får jeg skjelven etter en 4C igjen. Postludium Mer om disse planene kan du lese her. Men helt mot slutten av presentasjonen dukker det opp en spesiell godbit: Firkløver-utgaven av 4C er på vei. Alfa Romeo 4C Quadrifoglio Verde. Bare navnet gir rykninger i høyrefoten. Hvor mye krefter den vil få vites ikke, men det er sikkert mer enn nok til å gi meg abstinenser igjen. Ja, takk!
Konkurrenter: Lotus Exige, basehopping og andre ekstremsporter + Farten, drivlinjen, kjøreegenskapene, utseendet, hele filosofien om «less is more» - Norsk Tipping har fortsatt ikke ringt
|