Langtur med liten Lexus


62 bilder i galleri

NETTKJØRT: CT200h er minstemann i Lexus-familien. Klarer den å kombinere liten størrelse med ekte Lexus-følelse?

Odd Erik Skavold Lystad
Tekst og foto
// Prøvekjørt // BilNorge.no // 18-08-2014 // 15:25


Mediainfo	Abonnement

Lexus’ argeste kritikere vil påstå at denne bilen ikke har noe i premiumsegmentet å gjøre.

Det er ingen hemmelighet at Lexus CT200h har adoptert hybrid-drivlinjen fra konsernsøsknene Toyota Prius og Auris, og dette bør automatisk diskvalifisere den lille røde bilen jeg har vært på langtur med.

Men så enkelt er det ikke. Audi A3 og Volkswagen Golf har vel aldri vært teknisk likere hverandre enn de er nå, og Mercedes bygger biler sammen med Renault, så å fnyse av drivverket til CT200h blir i beste fall historieløst og enkelt.

For faktum er at Prius er en av Toyotas mest driftssikre biler noen gang, og Lexus er kanskje det merket i verden med størst driftskvalitetsstempel. Å mikse de to bør i hvert fall på papiret gi en uslåelig kombinasjon.

Fart og girkasse
La oss starte med drivverket først. Det største ankepunktet har lenge vært e-CVT-girkassen. For det første krever den tilvenning. Det at turtallet på bensinmotoren ikke er proporsjonelt med farten er i begynnelsen uvant, men jeg slo meg fort til ro når jeg skjønte at det var praktisk talt proporsjonelt med vinkelen på gasspedalen.

136 hestekrefter høres kurant ut, men er ikke veldig sprekt i hybridkonfigurasjonen. Fra stillestående gir elektromotoren bra momenthjelp, men i hastigheter over 60 er ikke akselerasjonen tupé-truende. 0-100-tiden på over 10 sekunder bekrefter det. Forbikjøringer må planlegges nøye.

En heldig bieffekt er forbrukstallene. De klarte jeg å presse ned til rundt 0,4 liter på mila på langkjøring, og drøyt 0,5 på ren bykjøring. Det står det respekt av.

Girkassen er kalibrert og bedre tilpasset forskjellige kjørestiler i den ansiktsløftede CT200h enn den var før. Jeg opplever den som helt kurant å leve med, og langt bedre enn sitt rykte.

Testbilen var utstyrt med F-sport-pakke. Det inkluderer lekre 17-tommers-felger, stylingpakke og andre dempere enn normalutgavene. Jeg må si den tar seg meget godt ut i den lekre rødfargen, og jeg tok meg i å kikke etter den når jeg hadde parkert.

Det kan kanskje tilgis på en F-sport-utgave, men Lexus har gjort som så mange før dem – satset på sportslige egenskaper på bekostning av komfort. Det gjør at bilen krenger lite i svinger, og generelt oppfører seg veldig bra på kurvede vestlandsveier. Men jeg kunne tenkt meg noe mer avdempede kjøreegenskaper. Dette er ikke noen sportsbil uansett hvordan du vrir og vender på det.

Flott interiør
På en annen side er interiørkomforten utmerket. Gode seter – gode nok til ikke å føles veldig sliten etter tur fra Oslo til nordvestlandet – er selvsagt en viktig faktor, selv om førersetet burde kunne justeres noe lavere enn hva som er mulig. Ergonomien for øvrig er upåklagelig.

Dashbordet er elegant, med solide materialer og store, gode knapper. Den klassiske museløsningen for infotainmentsystemet fungerer bra etter noen minutters tilvenning – bedre enn touch-skjermer – og lyden fra Mark Levinson-anlegget står til godkjent pluss.

Enkelte elementer kjenner vi fra Toyota-søsknene. Cruise control-bryteren, for eksempel. Det som forundrer er hvorfor ikke cruise controlen virker. Hva gjør jeg galt? Jo, det viser seg at når bilen kjører med girvelgeren dyttet i B-modus, for ekstra motorbremsing og energigjenvinning, kan man ikke bruke fartsholderen. Hvorfor kan ikke bilen enten bare deaktivere B-modusen, og sette seg selv i vanlig Drive – eller i det minste gi en liten beskjed i infoskjermen om hva jeg gjør galt?

Infoskjermen i instrumentpanelet er for øvrig lettnavigert og grei, men av en eller annen grunn er alt på engelsk, selv om menyspråket på hovedskjermen er norsk. Igjen et irritasjonsmoment de ellers så vanvittig detalj-orienterte ingeniørene hos Lexus virkelig burde få skikk på.

Irritasjonsmomenter
Og når vi først er inne på ting som irriterer: Dekkstøyen er for fremtredende, instrumentpanelet for enkelt og simpelt, bilen har ikke tre-blink-funksjon på blinklysene, grafikken i infotainmentsystemet virker gammeldags og langlysene er under pari.

Det er slike ting som er med på å så tvil om premiumambisjonene til Lexus CT200h. Den gjør mye riktig, med en teknologisk og kvalitetsmessig drivlinje helt i toppsjiktet og et flott interiør, men disse små-elementene gjør at Lexus’ minstemann ikke lever helt opp til Lexus-forventningene.