De som bare så etter nye bilutstillingsmodeller, kan umulig hatt det særlig morsomt i Genève. For eksempel tirsdag, kvelden etter første pressedag, spilte GE Servette en fantastisk hockeykamp mot Lugano.

De underlegne Genève-spillerne hadde hentet frem sin 18 år gamle femte-keeper, Gauthier Descloux. Det å stå som en mur har fått en helt annen betydning. Genève vant 2-1, det var 7000 tilskuere til stede, og byen har fått en ny helt. 

Og deretter?

Bypass
Rett til Bypass, en av byens bedre klubber, dit årets Designers Night var lagt.

Cactus fikk designernes pris for beste produksjonsbil, Maserati Alfieri for beste konsept og Giorgetto Giugiaro fikk ærespris for sin livslange innsats for en bedre hverdag.

Og vi fikk alle også ta del i Viottis Alpine-lignende karosseri som var hentet direkte og kun til denne kvelden. Den sto IKKE på utstillingen.

Bypass neste kveld også forresten, da var det valg av Miss Auto Salon i regi av car4you.ch.  Grei nok hun Peugeot-damen som vant, men ikke min favoritt.

Nå var det ikke akkurat noe av dette som skapte sjokk-tilstander. Det startet med en forside i tabloidavisen Le Matin dagen før første pressedag: «Le Salon des Totos» skrek overskriften. 

«Kjendiser»
Man må kunne lokal slang for å begripe det hele, men essensen var altså at det kom for mange tysktalende kjendiser («les Alémaniques» - også kalt Totos) til utstillingen, i forhold til de fransktalende (les Romandes).

Bakgrunnen for det var en liste arrangørene la ut på nettet over «kjendiser» eller VIPs som skulle besøke messen. Tror du meg ikke kan du selv sjekke her. 

Både Miss Yokohama og presidenten for Yokohama Europe er åpenbart kjendiser i Genève-utstilling-sammenheng. Og av dem var det for mange som sang – eller presenterte sportsprogram – på tysk.

Ingen Simonetta
Men sjokkmeldingene sluttet ikke med det. Onsdag fikk vi vite at Simonetta ikke kom til utstillingsåpningen dagen etter.

Simonetta hvem?

Simonetta Sommaruga, president for den sveitsiske konfederasjonen. Akkurat det har det liksom aldri vært spørsmål om. Didier Burkhalter i fjor, Ueli Maurer i 2013, Eveline Widmer-Schlumpf i 2012. Helt fra den første utstillingen i 1905 har den til enhver tid sittende sveitsiske bestyrer åpnet utstillingen.

Den største fornærmelsen opplevde arrangementet i 2004, men da var det tross alt bare ordføreren i Genève som sa nei til å være med på åpningen.

Alternativ fest
Christian Ferrazino het han, sterkt venstremann. Han begrunnet fraværet med at han foretrakk å utvikle andre former for transport, og la dermed grunnlaget for en årlig Genève-under-utstillingen-happening: l’Autre Salon. (www.l’autre-salon.ch).

Gatefest og alternative transportformer, og i år var det DJ Olga som holdt stemningen oppe.  Bare glade mennesker av den typen du ikke akkurat finner i en platinakortlounge på en flyplass (eller på pressedagene på en bilutstilling).

Det var nok også Ferrazino som startet arbeidet med å gjøre Genève til den mest personbil-problematiske bilutstillingsbyen i Europa. Skal du gjennom der med annet enn buss, trikk, tog, trolleybuss, sykkel eller taxi, må du beregne god tid. Meget god tid.

Men hele Sveits er i grunnen litt ugrei sånn. De installerte sin første faste radar i 1977, etter det er det blitt så mange av dem (kanskje kamuflert som søppelkasser – og de fotograferer bakfra) at jeg for eksempel kan flombelyse Lausanne når jeg tar meg frem gjennom motorvei-spagettien der. Uten å føle at jeg kjører dramatisk.

Alternativ miss
Enda et frafall forresten: Laetitia Guarino – en av de mange miss Sveits-ene som åpenbart finnes (kanskje en for hvert offisielle språk?) – hun skulle egentlig vært hos BMW, og hun kjører 1-Serie i regjeringsperioden. Men hun foretrakk å dra på akeutflukt med unger fra et asylmottak. 

«Flott som Miss å få sjanse til i gjøre noe som ligger meg på hjertet», sa hun til en forskrekket Genève-presse. «Her skal familiene få en avveksling fra hverdagene på asylmottakene.» Det hører med til historien at både aktiviteten og tidspunktet var hennes idé og initiativ.

Likes, som det heter på Face.

Macumba
Men det virkelig store sjokket kom med beskjeden om at Macumba skal stenge. Oppkjøpt av Migros France – da regner man med at resultatet er gitt: enda et hypermarked. Selv om det ligger i Frankrike, har Macumba vært en meget sterk del av Genèves natteliv siden oktober 1977. 

Genève 1978? Felber debuterte en Spyder, Monteverdi kom med sin Sierra og Sbarro hadde laget Amerika-utgaven av sin 328 Replica. Pluss mitt første besøk på Macumba. Et av Europas største klubb-kompleks, ett dansegulv på 6000 kvadratmeter. Har vært hjemmekontoret til generasjoner av festglade folk fra Savoia.

Nå skal det rives.

Forvirring
At de også river Plaza, en nydelig kino som stammer fra 50-tallet, er ikke like sjokkerende. Den store salen med 1250 plasser har vær ubrukt siden 2004.

Det var forresten en vanvittig prisforvirring på utstillingen. Lav Euro og høy Franc resulterte i at noen importører og forhandlere (og turistsentra) lagde sin egen vekslingskurs.

De som benyttet seg av attraktive tilbud kunne gjøre betydelige kupp. Prisen noen steder var plutselig 25 % under «liste»pris.

Tilbake til partylivet.

Tirsdag kveld, etter at slitne journalister sleper seg hjem etter første pressedag, er det hentet servitører og catering helt fra Milano, Torino og Grenoble.

Da har ALLE mottakelser på standene sine, for kunder og for folk man ønsker skal bli kunder, for notabiliteter og diplomater. Jeg snakket med en fra en norsk delegasjon til et-eller-annet, han hadde tolv invitasjoner på innerlommen. 

Kvelden etter også.

Alvorlige smil
En annen tabloid-avis, Blick, hadde den største festen på messen. Og de hadde – ganske passende – utstyrt dagens forside med «Ta oss nå på alvor». «En oppfordring fra bil-bossene» kalte de det.

Det gikk på nye regler, på synkende omsetning, på dårlig utbygging av veinettet, bråk med direkte import o.s.v. Problemet er at på avisens bilder, dagen etter, der alle festdeltakerne holder den alvorlige forsiden opp for fotografen, er det ikke et eneste sint ansikt å se. Alle smiler.

Siden vi fremdeles er inne på aviser forresten. Jeg kan trøste VGTVs gravende journalister med at de har dannet skole. Stor overskrift til en sak om Lena Häcki «vår nye shooting star» i en idrett som nede i Europa kalles Biathlon – høres ikke det meget bedre ut enn skiskyting? 

I hvert fall: Lena siteres i tittelen med «Jeg bruker rosa undertøy».

Godt å vite.

Dype lommer
Men for oss var det en annen sveitsisk helt som ga en minst like hyggelig beskjed.

Sauber, sveitsisk Formel 1 lag med så store økonomiske problemer at de også holdt på å gå under, forskutterer fra egen lomme nødvendig spenn til at laget kan holde seg flytende frem til nye avregningsregler kommer på bordet. Årets sesong blir mager nok om ikke også Sauber skulle forsvinne.

Hyggelig også å stikke opp i gamlebyen i Genève og treffe gode venner i MAD-galleriet. Det er de samme som lager de eksklusive MB&F-klokkene der &F betyr ‘and friends’.

Galleriet spesialiserer seg på kunst som kan gi deg mekaniske assosiasjoner. Akkurat nå, mens de ventet på en custom-moped fra Vietnam, var nok høydepunktet noen lampeaktige greier laget av lampekunstner Frank Buchwald, men nå med helt spesielle materialer.

Bare rør
Nixie-rør var velkjent for 50 år siden. Du fant dem i regnemaskiner eller i veggdisplay – nesten overalt, der de rødaktige neonformene inne i noe som så ut som et radiorør viste tall (eller bokstaver).

Ved hjelp av god styring av strømmen kunne du få fire av de rørene til å vise digitalt klokkeslett.

I en gammel militærbunker i Bulgaria dukket det opp kartong på kartong med disse rørene, i perfekt stand. Slike har vel ikke vært produsert siden tidlig 80-tall. MAD kjøpte dem alle, og lot Buchwald tegne og bygge fundamentene. Strålende form for retrotechno brukskunst.

Det er ikke den designsjef i bilindustrien som ikke er innom her i løpet av utstillingen.

Dessverre er det altfor mange som ikke reiser innom gammelbil-samlingen i Basel på vei hjem. Det er altfor mange som ikke biler til bilutstillinger. Men der kan man altså se den første sveitsiske bilen. En damp-affære.

I år hadde de den nydelige Hervé-samlingen der. Med blant annet et halvt dusin Voisin på samme gulv.

Men det er en helt annen historie som du skal få i en helt annen sammenheng.

Imens har du noen bilder her som også forteller både den historien jeg har skrevet her, og noen andre – ut fra det mottoet at Livet Består ikke Bare av Bil.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside