Super-sedan med passion og power


26 bilder i galleri

NETTKJØRT: Maserati Quattroporte GTS er luksus-sedanen man definitivt ønsker å kjøre selv.

Odd Erik Skavold Lystad
Tekst og foto
// Prøvekjørt // BilNorge.no // 20-05-2015 // 10:14


Mediainfo	Abonnement

Hva slags bil er dette?
Maserati Quattroporte er den største bilen i Maseratis portefølje. Dagens modell vokste skikkelig sammenlignet med forrige generasjon – for å gi rom for den mindre Ghibli. Dermed kunne Maserati lettere måle krefter med de tyske premiumprodusentene, siden modellstørrelsene matcher bedre.

Navnet betyr noe så enkelt som «fire dører» på italiensk (høres ikke alt så mye bedre ut på italiensk?) – og fire dører har den. Quattroporte er kun å finne som fire-dørs sedan.

Motor og drivverk:
«Vår» testbil var GTS-modellen. Det betyr verstingutgaven med en kvass V8-motor. Slagvolumet er ikke det største – «bare» 3,8 liter – men effekt og respons er magisk. 530 hestekrefter flytter den svære italieneren fra 0-100 på 4,7 sekunder.

Bilen har 8-trinns automatkasse og bakhjulsdrift – en kombinasjon som fungerer glimrende.

Hva skiller den fra andre modeller i klassen?
Den er ikke italiensk for ingenting. Designen er lang og lav, og den lange bilen kler linjene godt – om enn ikke like godt som lillebror Ghibli. Maserati har helt klart tatt litt inspirasjon fra de tyske produsentene på enkelte detaljer, blant annet den BMW-inspirerte girvelgeren, men den italienske stilen er ikke til å komme vekk i fra.

Hvordan er den å kjøre?
For det første blir Quattroporte-opplevelsen i stor grad definert av den sylskarpe V8-motoren. De som er bekymret for at de to turboene skal hemme gassrespons og jevn kraftlevering kan roe øyenbrynene umiddelbart. Motoren har rødmerking på over 7000 omdreininger, og er en fryd å piske langs nord-irske veier.

Styringen er herlig direkte – og gir godt med tilbakemeldinger. Det er ikke hverdagskost i denne størrelsesklassen. Tvert i mot. Understellet er stramt, men akkurat på riktig side av komfortskalaen, og det eneste som gjør meg litt nervøs på de trange veiene er bilens fysiske størrelse. Girskiftene er raske, og skikkelige (fastmonterte!) girhendler gir store pluss i boka.

Innvendig skilter Quattroporte med flott materialbruk, og en elegant, flott dashbordlayout. Instrumentene er like lette å lese som de er nydelige – og den klassiske pastillformede analoge klokken er en flott prikk over i-en. Noen av bryterne, som lysbryteren og blinklyshendelen er dessverre litt enkle.

Infotainmentsystemet er i stor grad det samme man finner i andre biler fra Fiat-konsernet – enten det er Alfa Romeo eller Jeep. Kanskje litt pussig, tenker du – men layouten er god, og menyene enkle å finne fram i. Og med et eget Maserati-«skall» på toppen blir det høyst godkjent. Husk at Bentley har et infotainmentsystem som til forveksling ligner det i VW Golf …

At Maserati ikke har funnet ut at en sentral styringsenhet er fremtiden – og heller satser på berøringsskjermer – er likevel synd.

Hvem passer den for?
Maserati Quattroporte er for de som heller vil gå i mørk blå dress enn helt svart. De som heller tar seg en joggetur i designer-fritidstøy enn en sykkeltur i kondomdress med reklame på. De som verdsetter litt ekstra lidenskap i bilkjøringen og eierskapet – selv om 95 prosent av kjøringen er mellom jobb og hjemme.

Konkurrenter:
Mercedes S-klasse har blitt for stor og luksuriøs, men BMW 7-serie er fortsatt en naturlig konkurrent. Audi A8 også – men kanskje like mye en toppspesifisert A7. Litt mer design og schwung. Men den nærmeste konkurrenten rent konseptuelt finner man nok i Porsche Panamera. Begge leverer kjøreegenskaper og motorvalg på de aller øverste hyllene – og er store luksussedaner for de som definitivt ønsker å kjøre selv.

Dette liker vi:
Gassresponsen, lyden og effekten i V8-motoren er magisk. Dette blir man aldri lei av. Interiøret er i stor grad nydelig – både for øyne og fingre. Og så skader det naturligvis ikke at en bilklasse dominert av tysk soberhet får en dose italiensk lidenskap over seg.

Dette liker vi ikke:
Infotainmentsystemet skulle gjerne hatt en sentral styreenhet, og ikke berøringsskjerm. Den BMW-inspirerte girvelgeren er overraskende knotete å få i riktig gir. Skal de først kopiere den merkelige løsningen fra tyskerne, burde de i hvert fall også få det til å fungere sømløst.