Hva slags bil er dette?
Husker du Renault Laguna? Den har knapt vært å finne på norske registreringsstatistikker de siste årene – og nå er det over og ut for Laguna-navnet, som først dukket opp i produksjonsform i 1993.

Nå er det Talisman som gjelder, og spranget fra siste generasjon Laguna er formidabelt.

Talisman er en helt ny modell fra Renault. I motsetning til SUV-en Kadjar er ikke Talisman noen oppusset Nissan-modell. Plattformen er Renaults egen, og skal brukes på tvers av Nissan/Renault-alliansen.

Nye Espace og kommende Megane baseres også rundt den såkalte CMF-arkitekturen.

Det er en god start. For selv om Kadjar har den grunnleggende plattformen til felles med Qashqai, og er en flott bil på veldig mange måter, skinner det for ofte gjennom at den er en ren Nissan under skallet.

Talisman er derimot langt mer fransk – på godt og vondt.

Motor og drivverk:
På lanseringens første dag var det kun den største bensinmotoren som var tilgjengelig for kjøring. Dette er en lettere modifisert utgave av 1,6-literen fra Clio R.S., og den yter 200 hestekrefter.

Det er egentlig ikke mer enn Talisman trenger. Med sine 1430 kilo (snaut 100 mer enn bensinmotorisert Passat, for eksempel) er ikke ytelsene mer enn adekvat. 7,6 til hundre høres ikke gærent ut, men det føles ikke så raskt.

Eneste girkassevalg til bensinmotorene (en 150-hester kommer også i salg) er 7-trinns EDC-girkasse – dobbeltclutch-automat.

Den fungerer bra. Girer raskt og effektivt, og kan manuelt styres med girspaken. Hendler på rattet er derimot ikke å finne.

Dieselutvalget strekker seg fra 110, via 130 til 160 hestekrefter. 110-hesteren er kun tilgjengelig med manuell girkasse, 160-hesteren kun med 6-trinns dobbeltclutch-automat. 130-hesteren får begge valgene.

Hvordan er den å kjøre?
Førsteinntrykket av Talismanen på veien er bra. Her får jeg litt franske følelser med en gang. Støynivået er behagelig – med unntak av et merkelig lite vindsus fra høyre bakside – og understellet svelger dårlige italienske motorveier med stor ro.

Spesielt i komfortmodus er understellet flyvende-teppe-mykt – men det samme er styringen. Den blir altfor ullen og lite kommunikativ, så jeg vil på det sterkeste anbefale å kjøre med individuelle innstillinger.

Forskjellen i styrefølelsen fra komfort til sport er drastisk – mer enn de aller, aller fleste andre biler, uansett klasse.

Når veiene blir mer svingete og kuperte, blir komfortunderstellet for mykt. Det virker som om hele bilen blir usikker på seg selv, og den klarer ikke helt å redegjøre for hvor den skal hen.

Sportsmodusen kommer til unnsetning også her, og egentlig bør komfort-knappen kun benyttes på helt slette, flotte motorveier. Til alt annet; sport. Det er mer enn komfortabelt nok uansett.

… og i individuell modus kan du skru av den kunstige motorlyden. Pluss!

Hvem passer den for?
Det er i all hovedsak stasjonsvogna som blir aktuell i Norge, en bil som etter planen dukker opp i mai. Og den burde kunne passe for Passat-, Avensis-, Mazda6- og Mondeo-kunden – og kanskje aller helst den som verdsetter litt spenst i designet, og kan leve med noen rare interiørløsninger her og der.

Nå er ikke prislappen på Talisman helt ferdigdiskutert, men startprisen ligger an til å blir på rundt 290.000 kroner for aller billigste modell.

Og en velutstyrt Zen-modell (det midterste av tre utstyrsnivåer), med 130-hesters dieselmotor og manuell girkasse, ser ut til å havne på rundt kr 340.000. Tillegg for automat er cirka 25.000 kroner.

Renault-utvalget generelt imponerer med mye bil for pengene. Talisman ser ut til å bli nok en joker på hånden i kampen om familiebilkundene – i tillegg til Kadjar.

Dette liker vi:
Jeg har sansen for utseendet på Talisman. Selv om de lange, buede LED-stripene i front kanskje er litt i overkant, er utseende på Talisman frekt nok til at jeg smiler litt. Se for eksempel på den flotte panserlinja, som integreres inn i lyktene. Ingen fæle skjøter langt over grillen, som for eksempel BMW 3- og 4-serie sliter med.

Bose-lydanlegget leverer godlyden – i hvert fall så lenge den kunstige motorlyden er avslått!

Interiøret følger opp eksteriøret, med funksjonelt og elegant design. Materialbruken er fornuftig, og føles påkostet uten å bli prangende – og bryter og hendler har en tilfredsstillende motstand til fingerne.

Påkostet, men ikke prangende, kan man også si om instrumenthuset. En høyoppløst skjerm tar seg av de aller fleste oppgaver – og lider ikke spesielt av direkte sollys (et kjent problem med slike skjermer).

Dette liker vi ikke:
Interiøret er likevel ikke uten sine feil. At knappen for å aktivere cruise control sitter nede på midtkonsollen, bak bryteren for parkeringsbremsen, er merkelig. Heldigvis er det en fysisk vippebryter som kan stå konstant i «på»-posisjon.

Verre er det nye infotainmentanlegget, som ved første øyekast virker flott og innholdsrikt, men som etter noen minutters bruk irriterer litt med treg respons og en merkelig hybrid-løsning mellom berøringsskjerm og kontrollhjul nede på midtkonsollen.

Kontrollhjulet kan styre alle funksjoner, men grafikken er lagt opp til berøringsbruk og blir derfor verken fugl eller fisk.

Når det er sagt, så er anlegget innholdsrikt. Selv om grafikken kan virke litt for rik til tider, finnes det flere tilpasningsvalg for å gjøre skjermen og innholdet mer personlig.

Konklusjon:
Alt i alt fremstår ikke Talisman som noen revolusjon i segmentet, men den er i aller høyeste grad med på å ta Renault et langt steg fremover. Når nye Megane også dukker opp utpå nyåret, og ny Scenic vises på Genève-utstillingen til våren, har Renault plutselig en veldig moderne og spennende bilpark.

Og med suksesser som Captur og Kadjar får også merket nok pondus til å tørre å ta inn mer spennende modeller som Espace og ikke minst RS-modellene. Jeg gleder meg!