Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Sync 2. Det er navnet på multimedieanlegget Ford har levert i nesten samtlige modeller de siste årene. Det kom forsinket til Europa, etter å ha vært tilgjengelig i USA en god stund allerede. Det er ingen underdrivelse å si at systemet virket utdatert allerede ved ankomst, med en trasig skjerm, middels grafikk og tungvint grensesnitt. O lykke da, når Ford endelig annonserer at Sync 3 er klar for Europa! Riktignok også denne gang litt etter USA, men ikke så sent som forventet, og nye Ford Edge er første bil ut med Sync 3. Det vil si; alle som har bestilt Edge så langt – det dreier seg om et hundretalls personer – vil få bilen med det gamle systemet. Men de som klarer å vente med bestillingen en måneds tid, vil få høst-produserte modeller med 2017-spesifikasjon, som inkluderer Sync 3. Jeg fikk muligheten til å taste litt på Sync 3 nå under Edge-lanseringen i München, og selv tre små minutter med systemet overbeviste meg: Hold an bestillingen til du får en bil med det nye systemet. Om ikke perfekt, så er Sync 3 i hvert fall milevis bedre enn dagens Sync 2! Hva så med resten av bilen? Ford Edge er en helt ny modell i Europa. Modellnavnet har eksistert i USA noen år allerede, men dette er en helt ny generasjon Edge, som selges som en «verdensbil», slik filosofien til Ford er. I USA og Europa er bilene relativt like, mens den i Kina selges som 7-seter. Det betyr strukket tak, og rettere bakluke – og bilen ligner mer på en Ford Galaxy. Edge går inn som den største SUV-en til Ford i Europa, og plasserer seg dermed over Kuga. Selv sier Ford at spesielt Volvo XC60 og Audi Q5 har vært målestokken under Edge-utviklingen. Begge disse er merkbart mindre enn Edge, og den bilen Edge matcher best med størrelsesmessig er faktisk Jaguars nye F-Pace. Legg til at Edge ikke selges med kjipeste utstyrsgrad i Norge. Dermed frister Ford Edge med både plass og utstyr til en pris som ikke er så halvgæren. Startprisen på Edge er 600.000 kroner. Allerede der er snacks som navigasjon, automatisk bakluke, ryggekamera og skiltleser inkludert. Sport-versjonen koster 12.000 kroner ekstra, og legger til større felger, grommere lydanlegg og litt sportslig styling. Motor og drivverk: Dieselmotor er eneste mulighet (ikke et ord om eventuelle hybridløsninger), med manuelt gir for 180-hesteren og automatgir til 210-hesteren. Selv ville jeg gått for 180-hesters manuell. Ingen av bilene føles veldig spreke, men den manuellgirede varianten føles litt piggere – til tross for at automatgiret i 210-hesteren er dobbeltclutch. Girkassa er typisk Ford. Det vil si presise, om enn litt lange kast og en lettdosert og tydelig clutch. Forbruk og utslipp er identisk for de to variantene, og prishoppet på 45.000 kroner mellom de to ville jeg heller brukt på mer utstyr. Begge dieselmotorene oppleves som stillegående. Faktisk oppleves bilen generelt som veldig godt støydempet. Den aktive støykanselleringen (du har kanskje prøvd hodetelefoner med teknologien) ble først introdusert på Ford Mondeo Vignale, og er standard i Ford Edge i Norge. Systemet fanger opp støy via flere mikrofoner plassert rundt i bilen, og sender ut mot-signaler for å utjevne støyen. Kombinert med laminerte sidevinduer (og panoramatak, for de som ønsker det) er interiøret i en Edge et veldig behagelig sted å være. Kjøreopplevelsen ellers er som Ford pleier å levere. Fornuftig styreutveksling og et godt chassis sørger i hvert fall for at man ikke trenger grue seg til en ekstratur i Edge. Som tidligere nevnt var Q5 og XC60 målestokkene for Ford under Edge-utviklingen. Klarer Edge å hevde seg mot disse to? Jeg vil påstå det. Størrelsesmessig og prismessig leverer Ford mer enn disse to, og det stilige utseendet skiller seg ut i SUV-mengden. Premiumkunder er riktignok kresne, og interiøret i Edge har litt å gå på før det er helt i toppklasse, men Fords mål om å selge mellom 800 og 1000 Edge neste år, er kanskje ikke helt fjernt.
|