Det har vært et par interessante bevegelser på det internasjonale kapitalmarkedet i de siste to månedene. Først begynte Volvo å publisere kvartalsregnskap – omtrent som om de var sin egen butikk og ikke en konsolidert del av kinesiske Geely.

Varmt hvetebrød
Det viste seg fort at det var det de ville gi inntrykk av, for de gikk ut og solgte egne Volvo-obligasjoner i markedet. 500 millioner dollar var målet – den ble overtegnet 7 ½ gang.

Så dukket Geely opp på et mer spesialisert obligasjonsmarked. De solgte såkalte Grønne Obligasjoner – i prinsippet betyr det at det ligger klar bærekraft i bunnen. 400 millioner dollar skulle de ha inn. Det ble overtegnet seks ganger.

Disse pengene var øremerket Geelys andre europeiske bilfilial: London Taxi Company og skal gå til et helt nytt forsknings- og utviklingssentrum i Ansty (ikke langt fra Coventry) og til utvikling av deres nye null-utslipps taxi TX5.

Godt norsk håndverk
Jeg ville tro at med de pengene på plass kunne Peter Johansen, CEO i selskapet, sette seg ned og reflektere ganske fornøyd over hva han har fått til. 

Som innhentet konsulent, og etter hvert ansatt som sjef, reddet han selskapet fra skifteretten i 2013, fikk moderselskapet til å legge inn 300 millioner pund, presenterte utrolig spennende planer for kommende null-utslipps modeller - helt i tråd med hva verdens storbyer ikke bare etterspør, men etterhånden krever, og han fikk altså gjennomført den vellykkede Grønn-obligasjons-handelen.

Underveis hentet han inn blant andre Carl-Peter Forster, ex-styremedlem i BMW, ex-vise-president og CEO i GM Europa, og andre tunge bransjefolk. Siste mann på plass er Chris Gubbey som har en lang CV med blant annet ledende roller for GM i Kina og Russland, og produksjonserfaring fra Storbritannia.

Til nye høyder
Han overtar som CEO i London Taxi den 1. juli – da rykker Peter Johansen opp som president i selskapet – og overlater dag-til-dag ansvaret til Gubbey.

Dette vil nok gjøre Johansen til det norske navnet med høyest posisjon i global bilbransje for tiden – jeg lurer på om det var det han drømte om da han sluttet som direktør i Jotun i 1997.

Nå får jeg nok anledning til å spørre ham selv. I slutten av juni kommer en hel delegasjon fra LTC til Norge for å presentere sine fremtidige produkter pluss hele nettverket og alle systemene som følger med. 

De er på en skikkelig roadtrip i Europa og skal selge ideene sine til storbyer over hele Europa. Det sier seg selv at Oslo, med flere elbiler per kvadratmeter enn noen annen storby og med det bystyret vi har nå, er en drømmepartner for LTC – og vice versa.

Selv om deres TX5 ikke er klar før i 2018, er ikke det SÅ lenge til. Og siden også BYD og Nissan og Metrocab (en del av den forholdsvis ferske Frazer-Nash gruppen) jobber for å bli klar med slike produkter til Londons deadline i 2018 – er det nok ganske smart å være skikkelig på banen allerede nå.

Da gjør det jo heller ikke noe å ha en sjef som snakker norsk.

 

PS!
London Taxi Company har en fantastisk historie som strekker seg tilbake til 1896. Mann & Overton hadde kontorer både i Paris og London og eksporterte franske biler som de importerte i England.

Fra 1906 begynte de å konsentrere seg om Unic drosjebiler som var de som virkelig møtte de nye London-kravene til taxier.

Da engelske importavgifter gjorde franske biler svært dyre, gikk selskapet i kompaniskap med Austin, og på starten av 1930-årene var Austin-drosjene til Mann og Overton de ledende.

Det var ganske naturlig at de utviklet et helt eget chassis, FX2 i 1947. Da trakk de inn enda en partner, Carbodies i Coventry (i Norge går det både Rolls, MG og Alvis med førkrigskarosserier fra Carbodies) – og dermed var den «ekte» Londondrosjen, FX3, født.

I 1984 kjøpte Carbodies opp Mann and Overton, og skapte London Taxis International som altså holdt på å synke for noen år siden, men som ble reddet og i dag er blitt LTC.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside