Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Hva er dette? Så bestemte Sergio Marchionne seg for at «alle Alfa Romeo skal produseres i Italia!». Aj, aj. Roadsteren skulle jo produseres side om side med MX-5 i Japan – dette fungerer jo ikke. Men historien har en lykkelig slutt, og den slutten er forhåpentligvis bare begynnelsen på noe stort. For MX-5-derivatet endte opp som en Fiat, som i tur valgte å vekke til live 124 Spider-navnet som prydet den elegante roadsteren italienerne lanserte for ganske nøyaktig 50 år siden. Det er ikke vanskelig å se likheten mellom gammel og ny 124 Spider. De runde frontlyktene, den slanke, brede grillen og avlange, firkantede baklyktene. Og selv om det skiller 50 år mellom de to utgavene, er den moderne forfriskende lik i dimensjonene. Det skiller bare tre centimeter på akselavstanden, for eksempel, og et vekttillegg på forsiktige 90 kilo er godkjent etter femti år med stadig større krav til kollisjonssikkerhet og byggekvalitet. Og det er nesten imponerende hvor forskjellig 124 Spider ser ut sammenlignet med MX-5. Motor og drivverk: Fiat valgte sistnevnte. Heldigvis, sier jeg – for det gjør differensieringen fra Mazdaen større. Under panseret sitter en 1,4-liters turbomotor. 140 hestekrefter er glimrende i en bil som dette, og gir ytelser som matcher MX-5 bra. Motorkarakteren er derimot forskjellig. Der MX-5 har et helt lineært og klassisk effektregister, har Fiaten en tydelig turbokarakter. Hva som er best av de to er vanskelig å bedømme – spesielt uten å ha kjørt de side om side – men det virker som om Mazdaen har en litt bedre girkasse. Litt mer presis i bevegelsene. Hvordan er den å kjøre? Det er forfriskende å kjenne at Fiat ikke har falt for fristelsen å utstyre 124 Spider med betongstive dempere og «Nürburgring-tunet» chassis. Dette er laget for å kjøre langs fjorden, forbi kontinentale vingårder, over fjellet – og gjennom landsbyene i mellom. På motorveien er det litt mye vind over skuldrene og øvre delen av ryggen, men stort sett er det ikke noe problem å frese av gårde også på motorveien. Men vi trives best i cirka åtti. Der eksteriøret skiller seg ganske drastisk fra MX-5, er interiøret så å si uendret. En Fiat-logo i rattet, ny grafikk på instrumentskivene og ny girkule er vel egentlig det hele. Men det gjør ingenting, for det hele føles godt sammenskrudd og er akkurat så oversiktlig og enkelt en roadster fortjener. Og spør ikke hvordan den er med taket på, for jeg kjørte ikke en meter uten å ha bar himmel over hodet. Konklusjon:
|