Storbritannias valg om å tre ut av EU – populært kalt Brexit – har skapt usikkerhet i europeisk bilindustri. Hva vil skje med eksport- og import-kostnader, hva vil skje med flyt av utdannede arbeidere over grensene?

Dette henger foreløpig i luften. Den britiske statsministeren, Theresa May, har enda ikke formelt aktivert «Article 50»; paragrafen i EU-medlemsskapet som beskriver utmeldelse av unionen.

Les mer om Brexit i bunnen av artikkelen.

Usikkerheten har riktignok ikke skremt alle. Flere bilprodusenter har annonsert store investeringer etter at det britiske folk stemte ja til utmeldelse i sommer.

Sist ut er Toyota, som nå annonserer at de vil investere 240 millioner pund – drøyt 2,5 milliarder kroner – i sin fabrikk i Burnaston utenfor Derby, midt i England.

Planen er å klargjøre fabrikken for produksjon av biler på Toyotas nye plattform TNGA (Toyota New Global Architecture), plattformen nye Toyota Prius og C-HR blant annet bygges på.

Les også: Prøvekjøring av ladbar Prius

Økt øko-satsing
Toyotas investeringer kan også inkludere en bonus fra britiske myndigheter. En pot på 21,3 millioner pund fra staten skal hjelpe Toyota med utdanning, forskning og utbygging – i tillegg til å forbedre fabrikkens miljøprofil.

Burnaston-fabrikken er allerede det Toyota kaller en «øko-fabrikk», og har blant annet et av landets største solcelle-anlegg.

Toyotas valg om å investere i Storbritannia følger en tilsvarende melding fra en annen japansk produsent: Honda.

I høst annonserte de en investeringsplan på 200 millioner pund for deres fabrikk i Swindon. Her bygges 5-dørs Civic for alle verdensmarked.

Det er ikke lenge siden det var usikkerhet hvorvidt Honda-fabrikken i Swindon i det hele tatt ville overleve overgangen fra niende til tiende generasjon Civic. Den tvilen er utvilsomt forsvunnet.

Honda-investeringene kom riktignok veldig raskt etter at resultatet av EU-avstemningen var klart. Hondas avgjørelse om å investere i Storbritannia var nok tatt før britene i det hele tatt gikk til stemmeurnene.

Skjær i sjøen
Den største bilfabrikken på de britiske øyer ligger nordøst i England. Sunderland-fabrikken til Nissan produserer over 400.000 biler i året – ingen bilfabrikk har noen gang hatt så høy produksjonstakt i UK.

I oktober meldte Nissan at neste generasjon X-Trail og Qashqai også vil produseres i Sunderland – et lyspunkt for statsminister May, som etter Nissan-meldingen mente dette var et bevis på at muligheten for import- og eksportavgifter til og fra de resterende EU-landene ikke vil ødelegge for videre investeringer i et ikke-EU-Storbritannia.

Nettopp disse avtalene, som fort kan ta flere år å forhandle frem, er et av de største usikkerhetsmomentene rundt Brexit.

For i januar meldte nettopp Nissan-sjef Carlos Ghosn at investeringene i UK ikke var helt avgjort.

- Det er klart, når avtalene kommer må man revurdere situasjonen og si «OK, er konkurransedyktigheten til fabrikken beholdt eller ikke?», fortalte Ghosn under World Economic Forum i Davos, Sveits.

Idet Theresa May aktiverer paragraf 50, kan det ta to år før alle avtaler er på plass.

- Vi er nødt å gjøre investerings-avgjørelser de neste to-tre årene, så jo fortere Brexit-resultatene kommer, jo bedre, fortalte Ghosn.

Årtusen-rekord i produksjon
Også Toyota har reservasjoner når det gjelder sine investeringer. I forbindelse med den siste storinvesteringen sier Toyotas Europa-sjef Johan van Zyl:

- Fortsatt tariff- og hinderfri tilgang mellom markedene i Europa og Storbritannia vil være avgjørende for fremtidig suksess.

Det er med andre ord liten tvil om at dersom Storbritannia havner i en situasjon hvor det blir import- og eksport-avgift på varer til og fra landet, vil det kunne kraftig bremse fremtidige investeringer.

Tall fra den britiske organisasjonen for kjøretøyprodusenter og -forhandlere, SMMT (Society of Motor Manufacturers and Traders), viser at 2016 var et veldig godt år for britisk bilindustri.

1,72 millioner biler ble produsert i UK i fjor – hvorav 57 prosent ble eksportert til EU-land.

Direktør i SMMT, Mike Hawes, har kommentert at fjorårets produksjonsrekord (1,72 millioner er det høyeste dette årtusen) ikke var en tilfeldighet, men heller resultatet av mange års langsiktige investeringer.

- Vi ser at selskaper utsetter investerings-avgjørelser på grunn av usikkerhet, sier Hawes.

En faktor som gjør Brexit litt enklere er valutaen. Storbritannia har aldri gått over til euro, slik de aller fleste EU-land har gjort. Det betyr at valutakonverteringen ikke blir noe problem utover den generelle endringen i forholdet mellom pund og euro.

Vauxhall-usikkerhet
Det hersker også usikkerhet rundt fremtiden til Vauxhall. Før den endelige avgjørelsen fra GM om å selge Opel- og Vauxhall-virksomheten sin til PSA ble tatt, var den britiske næringsministeren, Creg Clark, i møte med GM-president Dan Ammann og fagforeningsleder Len McCluskey.

Der ble Clark forsikret om at GM intensjoner, uansett utfall av samtalene med PSA, var å forsterke Vauxhalls tilstedeværelse i Storbritannia.

Etter overtagelsen forteller derimot rapporter at etter 2021 – når dagens Astra skal erstattes av en ny modell – er det «fritt vilt» hos PSA. Nye modeller etter dette kan bygges på hvilken PSA-fabrikk som helst, og ikke nødvendigvis i Ellesmere Port eller Luton, hvor Vauxhall i dag bygger biler.

En avgjørelse om fremtiden til Ellesmere Port kan tas allerede neste år, og Brexit-usikkerheten kan føre til at PSA velger å satse på EU-produksjon av blant annet Astra.

Påvirker hele logistikken
Det er ikke bare selve bilen som utløser en eventuell tollavgift ved import eller eksport til og fra Storbritannia. Det er også individuelle deler.

Ta for eksempel veivakselen til en Mini. Grovstøpen skjer i en fabrikk i Frankrike, før den sendes til Hams Hall i England for dreies og freses til en ferdig veivaksel. Derfra sendes den videre til München for å monteres i motoren – før hele motoren sendes tilbake til England for montering i Minien.

Dersom Minien til slutt selges i Europa et sted, har veivakselen alene krysset den engelske kanal fire ganger.

Det er samme historie med mange andre komponenter – på biler som bygges både i og utenfor Storbritannia. Mange bilprodusenter kjøper motorer fra UK – selv om bilene bygges helt andre steder. Ikke minst Ford, som har store motorfabrikker i Dagenham og Bridgend.

Begge disse fabrikkene står nå i fare for å bli lagt ned som følge av Brexit. Bridgend-fabrikken alene produserer over en halv million motorer i året.

Veien rundt toll
Det finnes måter å omgå eventuelle tollavgifter på. I henhold til normale internasjonale frihandelsavtaler kan biler som inneholder minst 55 prosent «hjemmelagde» deler slippe importavgifter på øvrige deler.

Med hjemmelagde menes deler som produseres i bilens produksjonsland.

Per i dag er nivået rundt 41 prosent.

- Selvsagt ønsker vi å øke lokalt innhold i bilene, men forsyningskjedene har gjennom årene forsvunnet, sier SMMT-direktør Hawes.

Sukrer pillen
Britiske myndigheter forsøker i mellomtiden å sukre Brexit-pillen ved å love bort statlig støtte til de som investerer. Akkurat som Toyota kan få over 20 millioner pund i støtte, har Nissan blitt lovet sterke insentiver ved å fortsette i Sunderland.

42 millioner pund er lovet til utviklingen av et nytt industriområde rett ved Nissan-fabrikken – noe Nissan også vil komme til å nyte godt av.

Til The Telegraph har professor David Bailey, ekspert på britisk bilindustri ved Aston University i Birmingham, fortalt at det fortsatt er gode muligheter for vekst i UK.

- Industrien er i en god posisjon for videre vekst, sier Bailey.

Også han er opptatt av at britiske myndigheter raskt må komme til enighet med de resterende EU-landene om import- og eksportavtaler.

- Vi begynner å se de første hintene til hva Brexit kan bety. Det dukker opp anekdotiske historier om selskaper som sitter på gjerdet når det gjelder fremtidige investeringer – jo lenger usikkerheten om hva Brexit vil bety varer, jo større blir farene.

-------

Dette er Brexit:
Etter press fra folket og politikere på den ytre høyreside i britisk politikk bestemte daværende statsminister David Cameron (Conservative) seg for å avholde en folkeavstemning om hvorvidt Storbritannia fortsatt skulle være medlem av EU.

Folkeavstemningen fant sted i fjor sommer, og endte med et knepent flertall for å forlate EU: Brexit. Dette førte til at Cameron trakk seg som statsminister, og daværende innenriksminister Theresa May (Conservative) ble innsatt først som partileder for det konservative partiet, deretter som statsminister.

For å melde seg ut av EU må Storbritannia aktivere den såkalte «Article 50», definert i Lisboa-konvensjonen. Denne paragrafen gir alle EU-medlemmer rett til å melde seg ut av unionen, men det er ingen definert måte å melde seg ut på. Etter utmeldelse gis en frist på to år til å fremforhandle en utgangsavtale med unionen.

Storbritannia ser ut til å gå for det som kalles en «hard Brexit». Det betyr at alle snorer klippes, og avtaler må forhandles med hvert enkelt land på nytt – eventuelt sentralt gjennom EU. Britene kunne gått for en «soft Brexit», noe som vil innebære et tettere samarbeid med EU, mot at det vil være fri grenseflyt av EU-borgere.

På lengre sikt kan Brexit være en katalysator for en ny folkeavstemning om Skottland skal løsrive seg fra Storbritannia. Den forrige avstemningen fant sted i 2014, og endte med et lite flertall for å forbli. Et av hovedargumentene fra London til skottene var nettopp Storbritannias EU-medlemskap, og fordelene det gir.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside