Støtten til elvarebil inngår i Nullutslippsfondet, som er i størrelsesorden 1,1 milliarder kroner, og skal bidra til å kutte utslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger.

I dag lanserte Enova støtte til kjøp av elektriske varebiler som det første tiltaket med midler fra fondet.

Tre nivåer
Med den nye støtteordningen kan kjøpere av elektriske varebiler få inntil 50.000 kroner i støtte per ny bil man kjøper. 

Tilbudet har faste støttesatser basert på bilens motoreffekt:

• Elvarebiler med under 80 hestekrefter får 15.000 kroner
• Elvarebiler med mellom 80 og 120 hestekrefter får 25.000 kroner
• Elvarebiler med over 120 hestekrefter får 50.000 kroner

Støttetilbudet gjelder kun ved førstegangsregistrering av bilen.

Bedriftene må søke om støtte før de kjøper bilen, men søknadsprosessen er automatisert og under normale forhold skal søkerne få svar innen få minutter, ifølge Enova.

I tillegg til støtte til selve kjøretøyet, kan bedriftene kan også få støtte til én lader per elvarebil som er støttet av Enova. Her gir Enova et fast beløp på 5.000 kroner per lader.

Fire hestekrefter unna maksbeløpet
Det er ikke definert hvor mye av Nullutslippsfondet som skal gå til elektriske varebiler. Enova kan – og vil trolig – innen utgangen av 2020 lansere flere støtteordninger som skal ha en del av det samme fondet.

– Men klarer man å bruke opp den første milliarden på elektriske varebiler, regner jeg med det kommer mer penger, sier Stig Morten Nilsen adm. dir. i Norges Bilbransjeforbund til YrkesBil.

Nilsen forklarer at Enova og bilbransjen har  samarbeidet i to løp før lanseringen av støtteordningen:

Enova har hatt direkte kontakt med norske bilimportører som har elektriske varebiler i programmet sitt, mens NBF blant annet har hatt rollen med å sikre at løsningen kommer til å fungere ute hos forhandlerne.

– Beslutningen om hvordan støttemodellen skulle legges opp, med støttebeløpene og inndelingen i de tre nivåene, har Enova alene besluttet. Der har ikke bransjen vært direkte involvert, sier Nilsen.

– Hva tenker du og bransjen om inndelingen av støttebeløp basert på motoreffekt?

– Hvis vi skulle valgt modell for differensiering, tror jeg vi ville lagt andre kriterier enn hestekrefter til grunn.

– Hvilke kriterier?

– For eksempel nyttelast og/eller rekkevidde, eller lignende parametere. Modellen med hestekrefter får litt rare utslag. En av bilene som står her har 82 hestekrefter, mens konkurrenten har 67. Da blir det stor differanse.

– Se på Mercedes-Benz eVito, som er den nyest ankomne modellen her, den mangler fire hestekrefter på å få 50.000 kroner – og får bare 25.000 kroner. Slike utslag kommer vi til å se flere av. 

– Hva tenker du om det?

– Det er klart at dersom eVito hadde fire hestekrefter mer og støtten var 50.000 og ikke 25.000 kroner, ville det åpenbart hatt en effekt. Men Enova har allerede invitert oss til et møte for å evaluere støtteordningen konkret på beløpsstørrelse og på innretning.

– Så dere ble ikke spurt på forhånd?

– Nei. Enova alene bestemte beløpsstørrelsen og inndelingen av de ulike nivåene. Vi mener at vi som en nøytral interesseorganisasjon for alle bilmerker kunne hatt en rådgivende rolle, men det har de altså invitert til nå, så jeg regner med vi får frem våre synspunkter der.

– Enklest mulig
Da YrkesBil først spør Nils Kristian Nakstad, direktør i Enova, om bakgrunnen for at støtteordningen er utelukkende basert på hestekrefter, sier han at modellen er utviklet i samarbeid med bilbransjen.

Men da vi forteller at NBF-sjefen sa at de ikke hadde fått komme med innspill til dette, sjekker Nakstad med sin egen kommunikasjonsrådgiver og kommer tilbake med følgende svar:

– Inndelingen er i hovedsak drevet frem av et ønske om å gjøre søknadsbehandlingen så enkel og effektiv som mulig. Bransjen var nok involvert, eller i alle fall informert om det, sier Nakstad.

– NBF mener parametere som nyttelast og rekkevidde burde vært vektlagt – hva sier du til det?

– Vi fant ut at den mest objektive og rendyrkede opplysningen, som gjør det mulig for oss å sortere på, er motoreffekten. Her får vi opplysninger fra kjøretøyregisteret. Slik vi har forstått det vil merkostnaden ved å velge elvarebil variere med den effekten, og ikke i like stor grad som følge av andre ting, som nyttelasten, sier Nakstad.

Han understreker samtidig at Enova vil være lydhøre overfor bransjen når man begynner å høste erfaringer om hvordan støtteordningen fungerer i praksis.

– Vi er opptatt av at våre tiltak treffer bransjens behov, derfor må vi videreutvikle og opprettholde vår nære dialog med bransjen. Målet er at forhandlerne skal oppleve at nivået på støtten og trinn-inndelingen er riktig. Vi skal ha første evalueringsmøte med bransjen på denne siden av nyttår.

– Og da blir det muligheter for justeringer?

– Ja, her må justere både opp og ned dersom det viser seg at vi ikke har truffet helt med dagens modell.

Posten får en million
YrkesBil snakket med flere representanter fra importørene av de elektriske varebilmodellene på dagens lansering.

Maxus-ansvarlig, Espen Kristoffersen i RSA, smilte fra øre til øre. Modellen EV80 har nok motoreffekt til å få 50.000 kroner i støtte, og det satte åpenbart fart i salget umiddelbart.

– Posten ringte meg nå og sa at de kjøper 20 biler. Det var selvfølgelig planlagt, men det at støtteordningen trår i kraft nå ble utløsende, sier Kristoffersen.

Dermed har Posten allerede forsynt seg med en million av den drøye milliarden i Nullutslippsfondet.

Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i Zero, mener staten, kommunene og fylkeskommunene nå må følge opp med å stille krav til utslippsfri levering av varer og tjenester i alle anbud.

– Regjeringen må sikre at alle statlige virksomheter stiller klimakrav til transporten av varer og tjenester. Zero mener det er ingenting som står i veien for at regjeringen nå følger opp målsettingen gjennom konkret politikk. Leverandører leverer teknologi, og næringslivet har allerede banet vei og tar i bruk nullutslippsløsninger, understreker Skagestad.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside