Litt sinna katt


15 bilder i galleri

Litt sinna katt

PRØVEKJØRT: Det er fortsatt lov å handle bil som får hjertet til å banke ekstra, litt på grunn av lyden, men mest på grunn av egenskapene.

Tekst og foto: Øivind Skar
// Prøvekjørt // BilNorge.no // 18-02-2022 // 09:31


Mediainfo	Abonnement

Først publisert i Bladet BilAutofil nummer 6/7-2021.

Ford er flinke til å bygge biler som får hjertet til å banke litt ekstra. Focus ST har vært der i mange år på nivået under RS, så kom Fiesta ST med 200 hk som inngangsbilletten til Fords eventyrverden.

Nå er begge borte, i hvert fall fra det norske modellprogrammet, men så drar Ford Puma ST opp fra hatten som en ganske god erstatter for de to nevnte, ved at den både er ganske rask, mest morsom og samtidig SUV/crossover-praktisk.

Kan det bli bedre i disse elbiltidene, der knapt noen tør velge fossilt som nytt i frykt for å bli rammet av miljøpolitikere som tiljubler lydløs sprint fra lyskryss til lyskryss, og forbanner gleden og underholdningen som ligger i å høre sylindre jobbe seg gjennom svingene og fram til målet?

Sånn sett kan Puma bli Fords siste ST av den fossile typen til Norge.

OGSÅ PRAKTISK
Med Puma makter Ford å tilfredsstille entusiasten uten at det går på bekostning av det praktiske. OK, 4,19 meter lange Puma stiller ikke nødvendigvis med bakseteplass som i Skoda Octavia RS (245 hk) til ikke så langt unna samme pris, men kompenserer litt trangt baksete med i det minste 456 liter bagasjerom. Pakking i høyden forklarer hvordan det har latt seg gjøre.

Spørsmålet som faller helt naturlig å stille, handler om pris og de nær 100.000 kronene det koster å oppgradere med 45 ekstra hestekrefter fra 155 i Puma ST-Line Vignale. Er Puma ST virkelig verdt tillegget og prisen som med noen enkle tilvalg fort bikker en halv million?

SELVLYSENDE
ST dreier seg om langt mer enn den nærmest selvlysende Mean Green-fargen brutt med svart kontrastfarge, de trange Recaro-stolene, de doble eksosrørene og detaljer i front og hekk. Det handler om lyden idet startknappen aktiveres, men mest handler det om å peke ut retningen og la 1283 kg bil ta deg dit du skal på en måte som gjør det lett å glemme både tid og sted. Puma er beviset på at førerkortet ikke behøver å leve farlig, selv om underholdningsverdien ved å oppholde seg bak rattet glatt utfordrer kunst på scene og lerret.

(saken fortsetter)

TÅLER MER MOTOR
Puma hadde tålt mer enn 200 hk, men det holder. For Puma er ikke langtursvinneren på god asfalt og lange, slake svinger. ST-oppsettet med den skarpe styringen og den ultrapresise, manuelle sekstrinns kassen innbyr først og fremst til å utfordre de krevende veiene, så får det heller være at 6,7 sekunder til 100 med launch-kontrollen aktivert, ikke imponerer elbilfolket.

Jeg antar at å gi avkall på silkemyk komfort over brolegging og trikkeskinner, ikke betyr like mye som at Ford snart må utstyre bilene sine med mer moderne skjermteknologi, og det hadde heller ikke skadet å løfte plastkvaliteten i de innvendige dørpanelene. Illrød farge på startknappen, metallpedaler og dashbordelementer inspirert av karbon, redder inntrykket fra den kjipe følelsen.

BURDE VÆRT STANDARD
At Ford krever 14.000 kroner ekstra for førerassistentpakken, som blant annet inneholder blindsonevarsling og ryggekamera, får så være, men at de tar 10.000 kroner ekstra for differensialsperre og launch kontroll på en bil som i det minste har arvet noen racing-gener, undrer meg. De nevnte elementene burde stått øverst på standardutstyrslisten.

Sportsbiler trekker normalt ikke tilhenger. Puma kan slepe 750 kg etter seg. I familier i bilskvis mellom hygge og nytte, kan nettopp tilhengerfestet være Ole Brumm-argumentet som gjør det mulig å velge både med hjertet og fornuften.